Leire
Arbeidskrav
2 KKK-Forming BFD200
Leire er eit natur
materiale dannet gjennom mange tusen år når stein og fjell brytes ned av regn,
vind og kjemiske prosesser skriver Waterhouse i boka si. Det finnes
forskjellige typer leire alt etter hvilke stein eller fjell som er forvitret og
hvilke metalloksider som har farga leira (Waterhouse, 2013).
Her er leira forma ved
at vi gjemte arbeidet under bordet og etter litt bearbeiding sendte vi det
videre til den som satt ved siden av oss. Dette ble gjort et par tre ganger
også satte vi den forma figuren på bordet. Her bruker vi taktilsansen og
forestillingsevnen sammen med fantasi som satte sitt preg på figurene.
Neste prosess er å
prege eller sette tekstur på leire overflaten. Tekstur kan oppleves både
visuelt og taktilt. Når vi tolker tekstur er dette forankret i våre tidligere
kroppslige og kulturelle erfaringer (Watherhouse, 2013).
Knappen gav et flott
mønster i leiren, dette mønsteret hadde jeg gledet meg til å lage, fordi denne
knappen betyr noe mer for meg. Den er fra et gammelt metall skrin fra Bjellands
hermetikk juleskrin som min bestemor samlet all verdens flotte knapper i. Dette
arvet jeg og derfor gir det meg en ekstra dimensjon på akkurat dette mønster.
Tenk så flott at vi kan oppleve slike ting. Vi må huske å gi barn samme
muligheter i sine erfaringer slik at de får rike opplevelser hele livet. Dette
vi jeg si er opphøyet til det tredje som faglitteraturen ofte og innen mange
fag nevner.
Kjenne på skaper glede
og hva jeg får til med leire som former seg slik jeg ønsker, ingen fasit. Barn
blir ofte forespeilt et produkt som de skal forsøke å gjøre lik. Dette er ikke
å gi dem mulighet til å skape sitt uttrykk for sitt inntrykk, da malen allerede
er lagt , mener jeg. Barn som får erfare prøve og strekke seg akkurat så langt
som de selv har kommet på i sitt nivå, her kan vi si som Trageton et barn som
er i sensomotorisk symbol fase 0-2 år i erfaringsgrunnlag med materialet leire
for eksempel kan ikke forventes å kunne hoppe rett til konvergent symbolfase i
første klasse om barnet ikke har tidligere erfaringer. Dette må vi huske å ta
hensyn til som barnehagelærere også i planleggingen av hva barn skal få av
erfaringer i barnehagen, her vi kan legge til rette for ulike erfaringer og
opplevelser. (Haabesland og Vavik, 2000)
Føle når vi skjører gjennom myk leiere. Litt kalt litt
som å ta på potet mel pakken men jeg må bruke hele sanse apparatet for å bringe
frem minner. Kroppen kjenner på hodet husker. Haabeslang og Vavik skriver om
hjerneforskning, vi er helt avhengig av å utvikle begge hjernehalvdelene
sammen. Kreative prosesser opner for videre utvikling i synaps koblinger i
hjernen.
Tilslutt fra Haabesland og Vavik: Psykolog Nils Magnar
Grenstad har denne komentar:
«Jo, bare den som gjør noe, kan
gjøre feil. Den som bare registrerer og ikke gjør noe, går vanligvis skuddfri.
Å gjøre noe innebører risiko. Kreativitet innebærer ofte også å bryte ut av et
mønster eller en sedvane. Den som gjør det, vil ikke sjelden bli sett noe
skjevt på.»
Har ofte følt på dette selv, men nå vet jeg dette kan
brukes til positive handlinger og kreative prosesser.
Kilder:
Waterhouse, A. L.(2013) I materialenes verden.
Perspektiver og praksiser i barnehagens
Kunstneriske virksomhet. Bergen:
Fagbokforlaget.
Haabesland, A. Å. & Vavik, R. E. (2000). Kunst og håndverk: Hva og Hvorfor. Bergen: Fagbokforlaget
